Fraser Island er kult. Verdens største sandøy, World Heritage List osv...
Vi leide bil torsdag morgen for å kjøre oppover. Det er 23 mil sånn cirka opp der. For å komme opp der hadde vi plotta ruta i Google Maps og fulgte den. Det var mindre suksessfullt. Vi endte opp på en lang grusvei, og traff tilslutt et skilt som fortalte oss at veien videre ikke var vedlikeholdt for vanlige biler og at 4-hjulstrekkere måtte kjøre forsiktig resten av veien. Oi. Heldigvis kom det en gjeng arbeidskarer. Vi gikk og spurte de om retningshjelp. "Google Maps has fucked us over" måtte vi fortelle de. Uansett, vi kunne bare fortsette på den "gode" grusveien ca tjue minutter til, så ville vi treffe en skikkelig vei som gikk til Rainbow Beach, som var destinasjon. Den "gode" grusveien var ikke god i det hele tatt, den var lagd av pukk og at ikke bilene fikk steinsprutbulk eller punkterte er et under. Det var ikke gjerde til jordene, så kuene gikk fritt vilt og sto gjerne midt i veien. I tillegg kjørte vi forbi en død kenguru.
Men vi kom da frem. På vei hjem kjørte vi på motorvei hele veien og hadde vel på cruise control fra Rainbow Beach til Brisbane... Så joda. Godt jobba Google!!!
I Rainbow Beach fikk vi en fet Toyota Landcruiser som var heva ganske godt og mer eller mindre uten luft i dekkene. Taket blei rigga med campingutstyr og mat. Så kjørte vi ombord på ferja, som var av typen man ser i krigsfilmer fra D-day under WW2, og ble frakta de 200 meterene over til øya.
Klar foran Landcruiseren (uten snorkel vel og merke). Det var ganske kult å kjøre på strand. Veien til ferja var av typen myk sand, så det ble en del fastkjøring der, men heldigvis ikke for oss. Så vi kunne nøye oss med å hjelpe andre å komme seg laus.
På fredag morra kjørte vi opp til et vrak som heter Moheno Wreck og slo opp camp på en "campingplass" der. Det vraket er ganske kult, fire etasjer ligger begravd i sanda. Det var et fint cruiseskip før i tida tror jeg. Så skulle det skrotes i Melbourne, og mens det ble taua ned dit kom en storm. Og poff, så havna det der det er idag.
På kvelden gravde vi tidenes største hull. Det vil si, Jon-Leo og Helge skal ha mesteparten av æra for det. Vi fikk plass til fem gutter og ei jente nedi der. Etter det så nøyd vi kvelden med noen øl og tidenes stjernehimmel. Det var ikke-måne (det motsatte av fullmåne) så stjernehimmelen var helt syk. Vi traff en annen bil hvor det var noen norske jenter på rundreise og noen fra Canada. Så vi hadde leirbål. Leirbål er da ei lommelykt trøkka ned i sanda.
På lørdag sto vi tidlig opp som seg hør og bør på ferie. Sjekka først klokka mens vi holdt på å lage frokost, og ble litt overraska over at den var halv syv. Så kjørte vi først en god halvtime "oppover" stranda og så på et utsiktspunkt, også "nedover" en time. På vei ned stoppa vi å bada i en bekk, eller "creek" som det heter. Var ganske gøy. Vi løp et stykke oppover og bare lå å plaska på vei ned. Men den var iskald! Siste stopp for dagen var Lake Mackenzie som igrunn er et vann med ei helt latterlig hvit strand. Utfordringa var å komme seg inn der. Det er 12 km fra stranda og inn, en tur som tok en god time på ekstremt smale veier av fin fin og myk sand. 4WDen fikk prøvd seg. Men den holdt stand. På kvelden okkuperte vi et stykke Australsk land, og fikk besøk av jentene fra kvelden i forveien og et par nysgjerrige dingoer.
Søndag var den kuleste dagen, da gikk vi inn til Lake Wabby som er en liten innsjø som snart forsvinner. Men det er store sanddyner der og en bratt bakke i sand som går rett nedi vannet. Unødvendig å si at det ble litt hopping i sanda den dagen.
På ferja hjem fra Fraser Island satte vi oss fast i sanda for første gang. Noe som førte til at kapteinen mobba oss. Hjemturen hjem gikk greit, og da vi skulle levere leiebilen dagen etter kjørte Morten og Jon-Leo ei fin rånerunde i byen, bare for moro.
På vei til ferja var det selvfølgelig noen som satte seg fast.
Det famøse hullet.
i Lake Mackenzie. Det er ikke guttekos - de gjør seg klar for et akrobatisk stå-på-skuldrene hopp.
Lake Mackenzie. Ganske vakkert. 
Akkurat som i gamle dager på Heistadmoen.
Base Camp, dag 2. 
Kveld 2. Norge ble noen kvadratmeter større denne kvelden. Vi skulle lokke til oss de jentene fra dagen før. Hyggelig med litt selskap. De var litt mer normale enn de andre bilene.. he he. Stikkord britisk, trashy, dop.
Stemning baki bilen.
Moheno Wreck. Det er gammelt. Australske jagerflygere brukte det som target-practice under WW2. Det så ut som tidens tann har gjort større skade enn de.
Akrobatikk
Human pyramide. 
Neste års Dressmann-reklame.
En del av veien inn til Lake Mackenzie som så ganske fin ut. 
Gruppebilde! Dette er den sensurerte utgaven hvor ingen flekker ræv. 
Ut på tur i regnskogen. 
Førstemann ned!
Hopp hopp. Lake Wabby. 
Hopp hopp!
Mer hopping.
Human Pyramide - Behind The Scenes
